Hva beregnes egentlig som lek? Finnes det noen definisjon på hvordan barn «skal» leke? Finnes det kanskje til og med en viss type lek som anses å være bedre eller dårligere? Faktum er at barn og voksne har ulikt syn på hva lek er, noe som også er svaret på hvorfor vi mange ganger står med så mange funderinger omkring hvorfor barn leker som de gjør.
Når vi prater om barn og deres lek, så er det ofte tre punkter man ender opp med:
1. Mitt barn leker feil
I blant kan man innse at man sitter og prøver å styre barnets lek til noe man selv anser å være passende og lærerikt. Voksne har en tendens til å styre leken mot den rolige og sansende tilværelsen, samtidig som leken ikke får være hverken for stille eller for høylytt. Den aktive leken der barnet «bare løper rundt og herjer» glømmes ofte, men er akkurat like mye lek som noe annet. Likevel som den helt stille leken også er like mye lek. Det er viktig at barn får tid til å leke i fred, de trenger fred og ro til å tenke selv og bare være. Til tross for at vi voksne kanskje ikke forstår hva som skjer, så kan barnet altså være midt i en lek.
2. Mitt barn kan ikke leke selv.
At barn ikke leker selv har ikke med at de ikke kan, men ofte at foreldrene alltid er der til å leke med. Barn vil gjerne ha de voksnes oppmerksomhet og vi er ofte for redde for å si nei. Vi har kanskje ikke tid, orker ikke helt eller enkelt og greit ikke har lyst å sitte på gulvet å leke. Å la barna klare seg selv en stund leder oftest (etter litt mas) til at barna selv kommer i gang med leken. «Man må ha det litt kjedelig i blant for å kunne ha det gøy».
3. Mitt barn leker ikke med andre barn
At barn ikke leker i det hele tatt eller står utenfor den sosiale leken kan ofte være at barna enten selv drar seg unna eller at barna ikke forstår hverandres lek. Derfor støter de i stedet hverandre ut, og da er det viktig at vi voksne finnes i nærheten rundt leken for å skape sikkerhet og struktur. Vel vitende om at en voksen man stoler på finnes rett rundt hjørnet gjør at man ofte våger å leke med andre barn, og med litt hjelp på veien kan barna leke sammen.
I lekens verden kan nesten alt (med litt fantasi) bli hva som helst 😊 En spade kan bli et fly og en benk kan bli en båt. Derimot finnes det leker som er påvist å være bra for barn og deres utvikling. Dukker er et eksempel på en utviklende leke. Å leke med dukker oppmuntrer til ulike typer av lek, utvikling og fantasi – både når man leker ensomt, og sammen med andre. Den skaper også en kreativitet der barnet bygger opp sin identitet, gjenopplever og repeterer hendelser som de selv har opplevd rundt voksne, mener Lars-Erik Berg, professor i sosialpsykologi. Å leke med dukker er en fin måte for barna å skaffe seg empati og forståelse for hvordan man tar hånd om noen.
Ettersom dukker også er noe mange av våre barn liker fra tidlig alder, så tenkte vi å tipse om de herlige dukkene fra DesignAFriend! Disse vennene elsker å bli stelt med og omgås med venner. De liker også å gå til frisøren, shoppe klær og reise på ferie ✈
1. Dukke Isabella 2. Stylistsalong 3. Kimono 4. Sminkebord 5. Dukke Ellie 6. Pyjamas
Kilder (svensk):
pedagogiskamagasinet.se/barn-och-vuxna-har-olika-syn-pa-lek/
specialpedagogik.se/forandrat-arbetssatt-kan-fa-barn-att-leka/